Meditasjon og bevegelse
Medtasjon og bevegelse starter opp på St. Elisabeth denne uken.
Hver mandag kl. 20.40 - og hver torsdag kl. 11:40
januartilbud, halv pris på klippekort til deg og en venn!
Drop in!
Les artikkelen fra Iform som forteller om kraften i meditasjon.
Styrk helsen med meditasjon
I de siste årene har meditasjon kommet ned på
jorden. Du kan gjerne meditere uten noen form for spirituelle eller
religiøse undertoner og uten å være ekspert i avansert yoga.
Genial hurtigfiks mot stress
Flere og flere mennesker bruker 10-30 minutter hver dag på å lukke
øynene og være borte, gå inn i seg selv eller lukke alt ute, eller
hvordan de nå opplever meditasjonen. Ikke fordi de ikke har andre ting
de kunne ha gjort, men fordi meditasjon gir dem ro, konsentrasjon og
overskudd i en travel hverdag.
Både programledere og direktører bruker meditasjon som et effektivt og
moderne middel til å oppnå en slags mental nullstilling: en bevisst
tilstand av fred som gir dem ny energi til å være på topp når de trenger
det.
Og bare vent; det blir flere og flere. Meditasjon har nemlig også langt
mer dyptgående virkninger. Den rokker ved en rekke krefter i ditt indre,
som gagner den fysiske helsen din i den grad at du forlenger levetiden.
Det er akkurat disse kreftene som yogatilhengere og munker har utnyttet
i årtusener, men de har heldigvis ikke patent på dem.
Vestlige forskere fikk for alvor opp øynene for meditasjonens fysiske
virkninger da Dalai Lama, leder av de tibetanske buddhistene, i 1992
oppfordret forskere til å studere munkene hans under meditasjon.
Avanserte hjerneskanninger dokumenterer at det skjer en rekke nyttige
prosesser i hjernen under meditasjon som er vanskelige å oppnå på andre
måter.
Hjernen endrer seg
I store trekk er meditasjon en systematisk måte å avspenne og berolige
sinnet på, lindre stress og uro og la effekten forplante seg ut i
kroppen alt sammen for å forbedre livskvaliteten. De fleste av oss er i
stand til å oppnå meditasjonslignende tilstander uten å være klar over
det. Som for eksempel når vi stirrer inn i et bål eller ser ut over
havet mens vi lar tankene fly. Eller lytter til rolig musikk eller
fordyper oss i en engasjerende roman.
Poenget ved meditasjon er at man er i stand til å velge hvor og når man
ønsker å komme i denne tilstanden og kan oppnå det i løpet av få
minutter når det passer som best inn i hverdagen.
Positive tanker fra venstre pannelapp
Men hva er det som skjer i hjernen vår? Forskerne har blant annet
oppdaget at enkelte hjerneområder blir mer aktive, mens andre slapper
av.
Den fremste delen av hjernen bruker vi til å fokusere oppmerksomheten på
en bestemt oppgave, og dette hjerneområdet blir stimulert av
meditasjon, spesielt i den venstre pannelappen. Og det, mener forskerne,
kan bidra til å minske angst og skape mer positive tanker, som er blant
arbeidsoppgavene i denne delen av hjernen.
Man kan si at meditasjon endrer hjernen fra å være innstilt på en
stresset kamp- eller flukttilstand til å bli mer avslappet og positiv.
Omvendt synker aktiviteten markant i hjernens isselapp, som man bruker
til å orientere seg i tid og rom. Det stemmer godt overens med at
romoppfatning og avgrensingen til omgivelsene
settes på sparebluss,
slik at man får følelsen av å være ett med universet. Det kan
hjerneskanningene av de mediterende munkene bekrefte.
Meditasjon fremkaller altså en unik fysiologisk tilstand, der man
opprettholder et høyt nivå av årvåkenhet og aktivitet i bestemte deler
av hjernen, samtidig som meditasjonen fremkaller
dyp hvile og avspenning. Så det er ikke bare snakk om vanlig hvile.
Stoffskiftet synker 40 prosent
Samtidig synker stoffskiftet, hastigheten på åndedrettet og
oksygenforbruket ganske mye. Hos personer som mediterer ofte, har man
målt et fall i stoffskiftet på ikke mindre enn 40 prosent. Pusten kan
stoppe helt i korte perioder.
Aktiviteten i det såkalte sympatiske nervesystemet synker også. Det gir
mer ro i hele kroppen. Dessuten synker mengden av stresshormoner fra
hypofysen og binyrer akutt under meditasjon, og det skjer endringer i
mange andre av kroppens hormonsystemer. Men ekspertene er ikke helt klar
over hvilken konkret betydning det har.
Styrker immunforsvaret
Når meditasjon i den grad påvirker psyken vår, har det også positiv
innflytelse på motstandskraften mot sykdommer. Det er nemlig en nær
forbindelse mellom hjernen, hormonsystemet og immunforsvaret. Derfor er
man mer sårbar overfor bl.a. infeksjoner når man er stresset. Omvendt
kan avspenningsbehandling styrke immunforsvaret, slik at man bl.a. blir
mer motstandsdyktig overfor forkjølelse. Det gjelder ikke minst for en
effektiv antistressaktivitet som meditasjon.
Meditasjon gir lønn for strevet når det gjelder immunsystemets evne til å
danne antistoffer som angriper bakterier og virus. I en undersøkelse
ble en gruppe personer vaksinert mot influensa. De av forsøksdeltakerne
som mediterte, viste seg å være bedre beskyttet mot sykdommen fordi
immunsystemet deres produserte flere antistoffer mot influensavirus. Jo
bedre de var til å meditere, jo flere antistoffer produserte de.
Samtidig følte de seg generelt bedre og var ikke så stresset. Også andre
vitenskapelige undersøkelser bekrefter at meditasjon styrker
immunforsvaret.
Kan redde deg fra blodpropp
På samme måte begynner stadig flere leger å anbefale meditasjon til å
forebygge, lindre eller behandle f.eks. hjertesykdommer, kreft, aids,
nedsatt fruktbarhet og psykiske lidelser som hyperaktivitet og
depresjon.
I enkelte situasjoner anbefales meditasjon og beslektede
avspenningsteknikker som tai chi, qi gong og yoga når andre behandlinger
ikke har virket. Andre ganger kan meditasjonen brukes som supplement
til annen behandling.
Leger kan for eksempel anbefale meditasjon til pasienter med høyt
blodtrykk. En undersøkelse fra Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles
viser hvordan meditasjon kan virke ganske
raskt. I forsøket deltok
en gruppe hjertepasienter som for første gang prøvde å meditere. Etter
16 uker med meditasjon hadde blodtrykket deres falt merkbart, og
blodprøver avslørte at insulinstoffskiftet deres fungerte bedre,
sammenlignet med en gruppe som ikke hadde meditert.
\Både høyt blodtrykk og dårlig insulinfunksjon kan på sikt føre til
åreforkalking og blodpropp. Og mye tyder på at meditasjon kan være
bremsen som stopper den farlige utviklingen. Den amerikanske
legeforeningens fagtidsskrift Stroke beskrev nylig hvordan risikoen for
åreforkalkning i halsarterien (og dermed også for blodpropp i hjernen)
synker hos personer som driver
med transcendental meditasjon.
Ved å ultralydskanne halsarterier kunne forskerne vise hvordan rundt
seks måneders meditasjon to ganger 20 minutter daglig forebygde
åreforkalking i karveggen. Effekten av meditasjon
tilsvarer faktisk
en 11 prosent lavere risiko for blodpropp i hjertet og 810 prosent
lavere risiko for hjerneblødning eller blodpropp i hjernen.
Demper angst og depresjon
Meditasjon er etter hvert også et akseptert middel til å minske kroniske
smerter. Når man er syk eller har smerter, blir man redd og urolig. Det
forverrer smertene, og man havner i en ond sirkel. Ved å avspenne og
berolige bryter meditasjonen denne sirkelen.
Også psykologer bruker meditasjon, f.eks. i ekstreme tilfeller til å
dempe svært aggressive personer som fangene i det britiske
Lancaster-fengselet. Meditasjon fikk fangene til å føle seg mindre
depressive, fiendtlige, håpløse og hjelpeløse. De røykte heller ikke så
mye lenger. Og i et amerikansk fengsel ble bare 56 prosent av de
mediterende fengslet igjen i løpet av to år etter sonet straff
sammenlignet med 75 prosent av de ikke-mediterende.
Det er altså en rekke gode grunner til å meditere. Når du først har
brukt litt tid til å lære teknikken, har du fått et genialt verktøy for
både kropp og sjel.
